Velg en side

Solkraft for fremtiden

Solen er grunnleggende for alt liv på jorden og en utømmelig kilde til energi. Den glødende gasskulen av en stjerne genererer energi ved kjernefysisk fusjon av atomkjerner. Hvert sekund omdannes 4,26 millioner tonn hydrogen i solen til strålingsenergi, og det tar under ti minutter for denne energien å nå jordoverflaten. Gjennom solenergi dannes også andre naturlige energikilder som vind, havstrømmer og bølger.

Energi fra solen er miljøvennlig, gratis og fornybar. Det har lenge vært hevdet at land som Norge med redusert tilgang til solen gjennom vinterhalvåret ikke ville kunne utnytte solenergi som kilde i tilfredsstillende grad. Med mer effektive og robuste solceller og solfangere kan vi få en mye høyere utnyttelse av solenergien enn det som er tilfellet i dag, og solkraft kan derfor bli den viktigste fornybare energikilden i fremtiden.

Norge ligger etter

Det internasjonale energibyrået (IEA) spår at solkraft vil dekke 27 % av verdens energibehov i 2050. USA og Kina vil lede an i utviklingen. Tyskland er i dag verdensledende i anvendelse av solkraft og den største produsenten i Europa. En viktig motivasjonsfaktor for mange land som ønsker å satse på solkraft er å bli mer selvforsynt av energi og dermed mindre avhengig av import av fossilenergi fra ustabile regimer.

Norge ligger noen skritt etter våre naboland i utviklingen av solenergi, noe som først og fremst skyldes økonomiske forhold. Solenergibransjen er dårlig subsidiert og teknologien er fortsatt dyr. Norge har dessuten stor kapasitet i vannkraftverk, som fortsatt er langt billigere enn solkraftverk både i utbygging, drift og produksjon. Tilbudet av strøm i det norske markedet er god og kan i stor grad tilpasses etterspørselen.

Utvikling av teknologien

Solceller omdanner solstrålene til strøm og solfangere omdanner solstrålene til varme. Per 2017 står solkraft for 2 % av verdens strømproduksjon. Men solenergien kan altså brukes til mer enn strøm. Lavenergiboliger og passivhus kan ha sitt eget solvarmeanlegg eller lille solkraftverk og dermed varme opp bolig og tappevann direkte. Utbyggingen av slike boliger, som i utgangspunktet har svært lavt energibehov til oppvarming, vil øke med årene.

Den globale kapasiteten for solkraft har hatt en eksponentiell vekst siden 2000. Som andre fornybare energikilder har solkraftverk en produksjon som er utfordrende å tilpasse forbruket. Det er derfor behov for å øke lagringskapasiteten for å kunne utnytte solenergien mer effektivt. Med omstillingen fra fossilt brensel til en klima- og miljøvennlig energiproduksjon er det bare et tidsspørsmål før solkraft tar en større andel av energimarkedet også i Norge.

Vannkraft – miljøvennlig energi

Hydroelektrisk energi, eller vannkraft, er en fornybar energikilde som kan gi oss elektrisitet. Vannkraft muliggjøres grunnet utnyttelsen av strømmende vann sitt energipotensiale. Denne energien kan omformes til elektrisitet eller brukes til mekanisk arbeid. Når vannet befinner seg høyere enn havet, dannes dette energipotensialet på grunn av jordklodens tyngdekraft. Hydroelektrisk energi forutsetter at vann i bevegelse (strømmende vann fra en elv eller lignende) ledes mot en vannturbin eller et vannhjul.

Ofte samles vannet i et vassdrag opp i magasiner ved hjelp av oppdemming, altså menneskeskapte demninger. Dette gjør at produksjonen av elektrisitet ikke er avhengig av vannstrømningen til enhver tid. De anleggene som brukes til å omsette vannfall til energi, omtales som vannkraftverk. Når energi produseres med vannkraft, utnyttes vannkretsløpet – det vil si vann som fordamper og regner ned igjen – som er en evigvarende energikilde.

Norge er forbilledlig innen vannkraft

Norge er kjent for sin ekspertise innen utvikling av energieffektive og miljøvennlige vannkraftverk. Vannkraft er en evigvarende og derfor miljøvennlig energikilde som avgir minimalt med forurensning. Den eneste negative effekten vannkraft kan ha på miljøet er at bygging av demninger i vassdrag og redusert vannføring kan påvirke dyrelivet. I Norge kommer omkring 98 % av elektrisiteten av vannkraft, mens på verdensbasis er tallet så lavt som 16 %.

Vannkraft er den teknikken for kraftproduksjon som har det laveste utslippet av klimagasser. Dette er også den teknikken som er mest effektiv og varer lengst før det er nødvendig med vedlikehold. Dersom flere land hadde fulgt Norges eksempel, ville dette hatt positiv innvirkning på miljøet. Vi er riktignok heldige her til lands, for naturen har tilrettelagt mulighetene for vannkraft med høye fjell, smeltesnø og god tilgang på vann.

Vannkraftproduksjon i resten av verden

På verdensbasis ble det i 2015 produsert omtrent 3900 TWh med vannkraft, noe som tilsvarer cirka 16 % av verdens totale energiproduksjon. Mindre miljøvennlig energiproduksjon som kjernekraft utgjorde rundt 12 %, mens diverse fornybare energikilder som vind og sol sto for cirka 3,6 %. Andre ledende land innen bruk av vannkraft til energiproduksjon er Nepal, Kongo, Albania og Zambia – hvor nærmere 100 % av energien kommer fra vannkraft.

Også i Etiopia, Brasil, Namibia og Kirgisistan stammer mer enn 80 % av energiproduksjonen fra vannkraft. Både det økonomiske, tekniske og teoretiske potensialet må tas med i betraktning for hvor mye vannkraftproduksjon som kan tenkes å produseres i et land. Det finnes begrensinger både når det gjelder vassdragenes vannmengder, nedbørsmengde, fallhøyde og geologi. I store deler av verden er det fortsatt stort rom for mer utbygging av vannkraftverk.

Strømbransjen i Norge

Det landet som produserer mest vannkraft i Europa er faktisk Norge. Vi har mye regn og mye snø, noe som gir fulle vannmagasiner. Rundt 99 prosent av all strøm som produseres i Norge kommer nettopp fra vannkraft. Dette er noe å tenke på når du går lei av regn og snø! Stor strømproduksjon betyr at vi har lavere strømpriser enn nabolandene våre.

Vi skal være glade for at vi har tilgang til relativt rimelig strøm – vi bruker nemlig mye mer strøm til oppvarming enn det de fleste andre land gjør, men så bor vi også i et veldig kaldt land. Det er kaldere enn mange andre. Industrien, som i Norge er svært energikrevende, nyter også godt av at strømprisene er så gunstige.

Etterspørsel og pris

Tilbud og etterspørsel regulerer prisen på strøm. Er det mye strøm tilgjengelig og til salgs, går prisen ned. Det motsatte skjer når etterspørselen øker, for da øker også strømprisene. I vintermånedene når behovet for oppvarming i Norge er størst, har prisene en tendens til å øke. Det er spesielt merkbart hvis vinteren kommer etter en høst uten særlig nedbør.

Strøm er ferskvare, det vil si at når den først er produsert, må den brukes med en gang. Derfor jobber Statnett, som er ansvarlig for å drive det sentral strømnettet, kontinuerlig med for å sørge for balanse mellom forbruk og produksjon. En del av strømmen selges til utlandet – gjennom store kabler mellom landene er strømnettet vårt fysisk koblet sammen med resten av Europas strømnett.

En bransje i stadig endring

I 1991 ble strømmarkedet i Norge, som det første av de nordiske landene, liberalisert. Det vil si, at det ble lov med fri konkurranse blant aktørene – tidligere var det monopol uten konkurranse. Dette var frem til nyere tid kanskje den største endringen i strømproduksjon siden strømnettet ble utviklet. Nå står vi ovenfor den største transformasjonen innen strømmarkedet noensinne.

Vi går mot en tid hvor alle tenkelige gjenstander som går på strøm styres av internett i såkalte «smarte boliger». Vi ser allerede konturene av denne utviklingen med Google Home og Alexis fra Amazon. Det neste som kommer er solpaneler hvor du produserer strømmen din selv, og når du har overskudd, kan du velge å selge strømmen din.

Produksjon og konsumpsjon av elektrisitet i Norge

Norges energiproduksjon har stort sett fulgt samme utvikling som tilsvarende samfunnssektorer i utlandet. Før i tiden var ved, vind og torv vanlige energikilder her til lands, men fra 1800-tallet ble importert kull og lokal vannkraft benyttet. På 1900-tallet ble det bygget flere vannkraftverk beregnet på kraftkrevende industri, mens på 1970-tallet ble olje- og gass også en viktig energikilde for landet vårt.

I tiden etter andre verdenskrig var det kraftig utbygging av vannkraftverk, og i samme periode foregikk en omfattende utbygging av elektrisitetsforsyning til hele landet. Dette innebar at færre husstander måtte leve uten strøm. Siden den gang har forbruket av elektrisitet økt svært mye, og i dag benytter nordmenn flest strøm til daglig. Gjennomsnittlig bruker hver husstand i Norge rundt 18.000 kWh per år.

Energiproduksjon i dagens Norge

Den norske energiproduksjonen stammer hovedsakelig fra energiutvinning fra ressurser relatert til petroleum eller vannkraft. Førstnevnte er dessverre en betydelig kilde til luftforurensning, noe som bidrar til den globale oppvarmingen. Vannkraft er imidlertid ikke en helt uskyldig energiressurs det heller – det kan nemlig gjøre en viss skade på naturen ettersom det må bygges demninger og lignende. Dette kan påvirke dyrelivet i og rundt vannmagasinene.

Den elektriske energiproduksjonen er høy i Norge. Det meste av energien benyttes innad i Norge, enten til alminnelig forbruk i husstander og lignende, eller til industriformål. Norge har fra et internasjonalt synspunkt ganske miljøvennlig energiproduksjon, da det meste av energien stammer fra fornybar vannkraft, men det er fortsatt et stort potensiale for reduksjon av utslipp i olje- og gassindustrien, så vel som i transportsektoren.

Energiforbruk i Norge

I 2014 var Norges totale bruttoforbruk av elektrisk energi 126 TWh. Innad i dette forbruket er alt forbruk inkludert, som for eksempel energien som benyttes for å utvinne naturgass og råolje, så vel som tap i overføringsnettet. Brutto energiforbruk for jordbruk og husholdninger alene var på hele 38 TWh. Sett i internasjonal sammenheng er nordmenns energiforbruk høyere enn gjennomsnittet til andre i-land.

Nordmenns høye energiforbruk kan relateres til blant annet behovet for oppvarming av hjemmet og varmtvann, som gjerne er større enn i mange andre land grunnet det kalde klimaet vi har her til lands. Bare siden 1976 har nordmenns totale energiforbruk økt med omtrent 40 %. Det er imidlertid transportsektoren som er verstingen innen energiforbruk, og tall viser at norske privatpersoner blir stadig mer bevisste på sitt strømforbruk.